Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Romerike.no (søndag 26. desember 2010). Les mer om roperten…

Hvem tar du med i senga?

Jeg går sjelden til sengs aleine. Og jeg går sjelden til sengs med kvinner. Jeg er kresen sånn. Tar ikke hvem som helst.
Nå i høst var det en lang periode med han på bildet, Tom Egeland.

Fin fyr. Han er fengslende, leder lett og ubesværlig, han underholder og gleder. Mye framdrift hos Egeland. Og sprudlende fantasi!


Før ham var det Knausgård, sjøl om jeg vegret meg litt for å kaste meg i armene på en kar som alle skulle ha fingrene i samtidig. En som utleverer både seg og sine så brutalt, han blir fort oppbrukt. Og det starta veldig lovende og bra, men dabbet fort av. Karl Ove fenget rett og slett ikke så mye som jeg trodde han skulle gjøre. Og ikke er jeg enig i kåringen av ham som Norges mest sexy mann. Absolutt ikke.
På toppen av den lista kommer kanskje ikke Tore Renberg, heller. Men jeg har likevel hatt et intenst og kjærlighetsfullt forhold til den sjarmerende siddisen. Tida med han var som om å leve i en film – med tilhørende soundtrack – veldig levende, fullt av bilder.

Det overrasket kanskje litt at jeg allerede i ungdommen falt så pladask for en gammel gubbe som Knut Hamsun. Men det språket … Det trur jeg kan forføre hvem som helst.
Og det er så klart språk det er snakk om. Bøker. Litteratur. Jeg går sjelden til sengs aleine.
Nå for tida er det Carl Frode Tiller som ligger ved siden av meg, sirkler meg inn og forteller. Han har fått mye skryt. Men det går litt i rykk og napp, synes jeg, fra medrivende til søvndyssende. Apropos det siste, så er Jostein Gaarder noe av det kjedeligste jeg har vært borti.

Men årets navn, Gaute Heivoll gleder jeg meg til å treffe, og kometen Jan-Erik Fjell bør også gis en sjanse. Jonathan Franzen, som alle snakket om i høst, har jeg foreløpig ikke gitt meg over til. Verken Henning Mankell, Jan Guillou eller Jo Nesbø har så langt fanget min interesse. Det vil si – ikke bøkene deres, i alle fall.
Lars Saabye Christensen, derimot, han er nok den mannen som virkelig fikk meg i gang i tenårene – hvis man ser bort fra Ole Lund Kirkegaard og André Bjerke da jeg var pur ung.
Ganske snart fikk jeg øynene opp for John Irving. En mann jeg riktig nok er blitt litt mett av med årene, men likevel ikke helt klarer å slippe taket i.

Jeg har hatt korte relasjoner til flere utenlandske, som Haruki Murakami, Jonathan Safran Foer, Patrick Süskind, Paul Auster og Markus Zuzak. Gustave Flaubert for den brennende romantikken sin skyld.
Dessuten Henrik Langeland, Johan Harstad, Erlend Loe. Og voksne menn som Ingvar Ambjørnsen, Roy Jacobsen, Jan Wiese og Jan Kjærstad.
Gode opplevelser har det også vært med de støvete, men på innsiden saftige Tarjei Vesaas, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson – jo da, been there done that.
Unge Sigmund Løvåsen var en ekte one night stand – vellykket! Bjarte Breiteig var lidenskapelig og minneverdig, mens etter Ari Behn følte jeg meg regelrett snytt.
Hvor det blir av kvinnene? Det diskuteres på bokelskere.no om vi lesere er blinde for kjønn og nasjonalitet når vi velger sengelektyre. Jeg veit ikke hvorfor det stor sett er menn for meg. En legning jeg har, kanskje.
Til jul ønsker jeg meg derfor Levi Henriksen i en firkantet, hard pakke under treet!

Vist 2557 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Da jeg gikk på ungdomskolen, vilket ligger et par år bak i tid, så lærte vi at det i sengetøy gjerne er et par millioner midd og annet mikroskopisk utøy. Så du er sjednere alene i senga enn du tenker over, Anne. Så les høyt fra bøkene til Tom Egeland før du sovner så får millioner av lyttere glede seg over hans litterære innhold.

Da jeg var tenåring tok jeg med meg uten en tråd i sengen, men den ble tatt i fra meg.

Annonse